INFORMATIKK, UiO

INF3430, Digital System Construction

2009-08-24T17:03:00.003+04:30

First day at school and here are the books for INF3430 !

Clive Maxfield: The Design Warrior's Guide to FPGAs , 2004. Elsevier. ISBN: 0-7506-7604-3. Kun kapitler nevnt i høyre kolonne i "Detaljert undervisningsplan" er pensum. Kan kjøpes på Akademika evt. hos Amazon.

Mark Zwolinski: Digital System Design with VHDL. 2nd edition, 2004. Prentice Hall . ISBN: 0-13-039985-X. Kun kapitler nevnt i høyre kolonne i "Detaljert undervisningsplan" er pensum. Kan kjøpes på Akademika evt. hos Amazon.

Steve Kilts: Advanced FPGA Design, 2007. John Wiley & Sons. ISBN: 978-0-470-05437-6. Kapittel 6.1 og 10. Deles ut på forelesning.

Peter Ashenden: The Designers Guide to VHDL, 2nd Edition, 2002. Morgan Kaufmann. ISBN: 1-55860-674-2. Kapittel 7 og 17 . Deles ut på forelesning.

Forelesningsfoiler: Legges ut på kurssidene fortløpende.

INF3480, Introduksjon til robotteknologi

2009-06-10T15:00:00.001+04:30

This is the final exam of a course called INF3480(introduction to Robotics) at university of Oslo. You can download the final exam by clicking here. First comes the English version and the norwegian version follows afterwards. I think this course was too hard in comparison with just 10 student point. I really did study alot to understand things and I think lots of things should change if future students are supposed to take this course and learn enough without having too many difficulties(as we had). The course started with a big crowed of people and ended up with 18 students taking the final exam. I think more practical stuffs and Robot showing gives more motivation to keep going and endure difficulties on the way …

INF1410, Introduksjon til kretsanalyse

2009-06-10T14:59:00.001+04:30

This is the final exam of a course called INF1410(Introduction To Circuit Analysis) at university of Oslo. You can download the final exam by clicking here. First comes the English version and the norwegian version follows afterwards. I personally enjoyed this course, but as the course was a brand new course at UiO, so it was not so structured and things could be done in a much more better way. As my suggestion was to have more practical stuffs than just theory …

MAT1030, diskret matematikk

2009-06-10T14:58:00.001+04:30

This is the final exam of a course called MAT1030(Discrete Mathematics) at university of Oslo. You can download the final exam by clicking here. First comes the English version and the norwegian version follows afterwards.
a

INF2310, Digital bildebehandling

2009-06-10T14:57:00.001+04:30

This is the Image Processing final Exam that I took today. You can download the exam paper by clicking here. This course is called INF2310, Digital Image Processing and is actually introduction to deep Image Processing at university of Oslo as can be continued by INF4300(bachelor course) and INF5300(master course) later.

INF3480 oblig1

2009-04-07T18:47:00.003+04:30

My Robotic assignment number of one of the Robotic course at university of Oslo(UiO), INF3480. You can download the assignment and the answers by clicking here(PDF file containing comments and Matlab files containing functions for Kinematic and Inverse Kinematic motions).

This assignment contains designing the robots figure, design, kinematic, inverse kinematic, Jacobian matrices and singularities.

Not all my answers are right and my group teacher comments follows as well at the end of the PDF file(The text is in Norwegian).

Oblig1 INF2310

2009-04-06T16:28:00.003+04:30

Min obligatorisk oppgave-1, INF2310, Vår 2009. Klikk her for å laste det ned.

Oblig 1, INF2220, høst 2008

2008-10-28T12:13:00.003+03:30

Hei.

her kommer Oblig1, INF2220.

Logikk

2008-10-20T13:05:00.003+03:30

Definisjon (Utsagn).
Et utsagn (eng: proposition) er noe som enten er sant eller usant.

Definisjon (Utsagnsvariable)
Mengden av utsagnsvariable (eng: propositional variables) er en tellbart uendelig mengde
{P, Q, R} av symboler.

Definisjon (Sannhetsverdi).
La Bool = {0, 1} Dette er mengden av sannhetsverdier (eng: truth values).

Negasjon : Hvis F er et utsagn, s°a er negasjonen (eng: negation) til F utsagnet ikke F.

Definisjon (Konnektiv).
De logiske konnektivene (eng: connective) er ^, OR , -> og NOT

Konjunksjon (og)

Hvis F og G er utsagn, s°a er konjunksjonen (eng: conjuction) av F og G utsagnet F og G.

Disjunksjon (eller)

Hvis F og G er utsagn, s°a er disjunksjonen (eng: disjunction) av F og G utsagnet F eller G.

Implikasjon (hvis, så)

Hvis F og G er utsagn, s°a er implikasjonen (eng: implication) mellom F og G utsagnet hvis F, så G. (F -> G)

Vi sier at G er en logisk konsekvens (eng: logical consequence) av (S -> G) og S.

Definisjon (Atomær formel).
Enhver utsagnsvariabel er en atomær formel (eng: atomic formula).

Definisjon (Utsagnslogisk formel).
Mengden av utsagnslogiske formler (eng: propositional formula/well-formed formula) er den
minste mengden Prop slik at:
1. Prop inneholder alle atomære formler.
2. Hvis F er medlem av Prop, så er NOT (F) en medlem av Prop.
3. Hvis F,G er medlem av Prop, så er (F ^ G), (F or G) og (F -> G) med i Prop.

Boka kaller en utsagnslogisk formel for en well-formed formula (wff), en velformet formel.

En sannhetsverditabell (eng: truth table) forteller hva sannhetsverdien til en sammensatt

utsagnslogisk formel er på bakgrunn av hvilke sannhetsverdier som er tilordnet utsagnsvariablene.

En valuasjon (eng: valuation) er en funksjon v fra Prop til Bool
En valuasjon svarer til en rad i en sannhetsverditabell
En sannhetsverditabell kan altså si noe om alle valuasjoner.

Definisjon (Oppfyllbarhet) :

En valuasjon v oppfyller (eng: satisfies) en utsagnslogisk formel A hvis v(A) = 1. Dette

skrives ofte v j= A.

En utsagnslogisk formel er oppfyllbar (eng: satisfiable) hvis det fins en valuasjon som

oppfyller den.

Mengder

2008-09-09T13:04:00.010+04:30

Mengde differanse :

A - B
eller
A / B
Multimengder :
En multimengde (eng: bag/multiset) er en endelig eller uendelig samling objekter der
innbyrdes rekkefølge ignoreres, men hvor hvert objekt kan forekomme flere ganger. i andre ord Multimengder er mengder der antall forekomster av hvert element teller
Multimengden med elementene a, b, c og d skrives ofte med firkantklammer, slik: [a; b; c; d].

eksempler :
[a,b,c] = [c,b,a]
[a,b,c,a] != [c,b,a]
[a,a,a,b,c] (snitt) [a,a,d]=[a,a]
*** [a,a,b,c] U [a,c] = [a,a,b,c]
*** [a; a; b; c] + [a; c] = [a; a; a; b; c; c]
[a; a; a; b; c] n [a; a; d] = [a; b; c]

Tuppel
Et tuppel (eng: tuple) med n elementer, et n-tuppel, er en samling med n objekter der
både innbyrdes rekkefølge og antall forekomster av hvert objekt teller.
tø, tuppel : <>
Et 2-tuppel med to elementer x og y kalles også et (ordnet) par (eng: ordered pair)
I tuppel : Båade innbyrdes rekkefølge og antall forekomster er viktig.
To n-tupler er like hvis for enhver i slik at 1 < ai =" bi." sxs =" S^2" s =" S^3">

Hvis S er en mengde, så er potensmengden (eng: power set) til S mengden av alle delmengder

Venn Diagram :
Venn-diagrammer brukes til °a illustrere mengder og operasjoner p°a mengder.

Kardinalitet = “størrelsen på en mengde”

To mengder S og T har lik kardinalitet (eng: cardinality) hvis det fins en en-til-en korrespondanse
mellom elementene i S og T.
Mengden S har kardinalitet mindre eller lik T hvis det fins en en-til-en korrespondanse
mellom S og en delmengde av T.
Hvis S er en endelig mengde, så er kardinaliteten til S lik antall elementer i S.
Vi bruker notasjonen |S| for kardinaliteten til S.

Tellbar :
En uendelig mengde S er tellbar (eng: countable) hvis det fins en en-til-en korrespondanse
mellom elementene i S og de naturlige tallene. Hvis ikke, er S overtellbar (eng: uncountable).
Alle endelige mengder er tellbare.

Eksempel.
Mengden av alle partall er tellbar.
Mengden av binære tall er tallbar.
Mengden av brøktall er tellbar.
Mengden av nålevende mennesker er tellbar.
Mengden av reelle tall er ikke tellbar.

En unær relasjon (eng: unary relation) p°a S er en delmengde av S. Kalles ogs°a ofte for et
predikat (eng: predicate).
En binær relasjon (eng: binary relation) fra S til T er en delmengde av S x T.
En n-ær relasjon (eng: n-ary relation) p°a mengdene S1, S2,..., Sn er en delmengde av kryssproduktet S1 x S2 x ... x Sn.
En n-ær relasjon på en mengde S er en delmengde av Sn.

Definisjon (Refleksiv).
En binær relasjon R på mengden S er refleksiv (eng: reflexive) hvis det for alle x i S er slik at
er medlemer av R.

Definisjon (Symmetrisk).
En binær relasjon R på mengden S er symmetrisk (eng: symmetric) hvis det for alle x, y er slik at hvis er medlemer av R, så er medlemer av R.

Definisjon (Transitiv).
En binær relasjon R på mengden S er transitiv (eng: transitive) hvis det for alle x, y, z er slik at
hvis er medlem av R og er medlem av R, så er medlem av R.

Definisjon (Ekvivalensrelasjon).
En binær relasjon p°a mengden S er en ekvivalensrelasjon (eng: equivalence relation) hvis den er
refleksiv, symmetrisk og transitiv.

Definisjon (Anti-symmetrisk).
En binær relasjon R på mengden S er anti-symmetrisk (eng: anti-symmetric) hvis det for alle x, y er slik at hvis medlem av R og medlem av R, så x = y.

Definisjon (Irrefleksiv).
En binær relasjon R på mengden S er irrefleksiv (eng: irreflexive) hvis det ikke fins noen x er medlem av S slik at er medlem av R.